Helt Fjernt

Det overrasker meg hvor mange på Dagbladets poll om radikalt islam er ett problem i norge som faktisk svarte ja. Jeg ser faktisk ikke noe problem i at folk skal kunne tro og si hva de vil, vi har nemlig ytringsfrihet og religionsfrihet i Norge. Jeg er ikke for noen handlinger som strider mot menneskerettighetene, men det er viktig at mennesker skal få tro hva de vil.

Jeg vet at det finnes tilfeller, i Norge også, hvor en religion kan skade ett liv. Men har folk blitt helt blinde eller? Tror du kanskje ikke det finnes kristne foreldre som skader barna sine? Eller til ett annet samfunnsproblem: skal vi slutte å selge alkohol fordi noen alkoholiserte foreldre skader barna sine? 

Temaene om snikislamisering og radikalt islam er bare perfekte for politikerne, dette er topp stemning for de og media. Pengene strømmer inn og politikere prøver å sanke inn stemmer til neste valg, som ikke er lenge til. Dermed blir nesten hele debatten nytteløs. Folk blir pumpet inn med informasjon fra mediene at nå går alt til helvette og Oslo blir gettofisert av invandrere. 

Okay men hva med london da? Der er det områder hvor fleste parten er asiatere, eller fra india, so what? Hva er det egentlige problemet her? Frykt for økt kriminalitet i disse områdene såklart! Den største kriminaliteten i Oslo er salget av diverse dop, og mest hasj og cannabis. Folk innrømmer at de er redde, fordi noen ganger kan det oppstå kjipe situasjoner og andre synes kanskje det er ekkelt og bli spurt av disse selgerne om de er interessert. Min personlige mening er at dette problemet hadde blitt løst gjennom statlig produksjon og salg av cannabis, dermed vil den største inntektskilden til de kriminelle organisasjonene forsvinne og de vil da ha mindre penger til import av andre stoffer. Da er det også mange normenn som hadde sluppet å føle seg som kriminelle fordi de har en annen livsstil.

Men tilbake til den så kalte islamiseringen av Norge, har du virkelig sett noe til det? Hva mener du vi burde gjøre da? Hvordan løser man ett problem som er uløselig? Hvis du virkelig mener at islam ikke passer inn i Norge minner det meg om ett visst land på slutten av trettitallet som mente at jødene var mindreverdige.

Folkens! Skjerpings! Her må det ordentlig dialog til, ikke tulle diskusjoner på tv hvor det handler om å knuse motstanderen. Hva handler det om? Du kan så klart ikke løse ett slikt problem med at motstander 1 i tv debatten har rett og at motstander 2 tar feil. Her handler det om at vi vil komme til ett punkt hvor alle er fornøyde, og uansett hvor vanskelig det høres ut er det det vi må! Det er i det minste det vi må søke etter.

For å i det hele tatt skape harmoni i ett samfunn må vi først og fremst ønske det. Hva vil du egentlig ha? Konflikt, eller konfliktløsning? Når har noensinne en konflikt som er løst med at jeg har rett og du tar feil gått bra? Det ender aldri godt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva er egentlig problemet med verden? Hva er egentlig galt? Hvorfor tar mennesker heller sitt eget liv enn å jobbe mot å løse sine egne problemer i en så kalt krisetid? Er det egoistisk? For jeg satt nemlig å undret over dette her, og kom fram til noe rart som jeg ikke visste om meg selv. Jeg vil ikke være her. Ikke misforstå meg, jeg vil ikke dø med det første, men den verden vi lever i idag er ikke gunstig for meg og heller ikke for så mange andre. Faktisk er verden så ille at omtrent 25 000 mennesker dør hver dag på grunn av fattigdom og sult.  

I følge www.globalissues.org lever omtrentlig 80 % av verdensbefolkningen på rundt 10 dollar om dagen og mindre enn én prosent av hva som har blitt brukt på på produksjon, kjøp og salg av våpen kunne dekket skolegang til alle verdens barn innen år 2000. Allerede er vi snart ti år inne i det nye milleniumet og ingen ting skjer. Alle idealistene, politikerne og organisasjonene snakker i munnen på hverandre om at nå skal det og må det skje. Vi skal gi mat, husly, medisiner og utdanning til de fattige. Men det mange ikke forstår er at samfunnet vi har skapt, og de institusjonene vi idag lever med ikke nødvendigvis fungerer slik som de skal.

Så hvis vi ser at samfunnet ikke fungerer, og vi så langt har prøvd å gjøre små endringer men det er fortsatt kun økning i antall fattige og arbeidsløse hva gjør vi da? Hvorfor er det så få som virkelig er forbanna? Hvorfor stiller så få mennesker seg spørsmålet: hvorfor i alle dager er alle mennesker gjennom lov stilt likt, mens mulighetene ikke legges tilrette for? Den økonomiske institusjonen som vi alle lever med i dag fungerer ikke. For de med mest penger og bankene fungerer det egentlig helt fint. Det mange ikke vet er at om en bank har en egen kapital på la oss si ti millioner, kan den ut av de igjen låne ut hundre millioner! Bankene lager altså penger som ikke finnes, og hvis de kan trylle må de vel kunne gi mat og skole gang til alle da vel! 

Også er det jo terrorisme, hva kommer det av? Hvorfor må vi leve i frykten av å kunne oppleve det tidligere utenkelige, men nå fullt mulige? Svaret er så klart penger, og forvaltningen av verdens ressurser. Så langt handler nok en enorm andel av kriger og terrorisme ikke av religiøse grunner, men bunngrunnen som så klart er urettferdig fordeling av godene i verden. Hvis mennesker i alle land var lykkelige og fikk dekket sine behov hadde så klart verden vært ett helt annet sted å leve i. Kall meg gjerne naiv, men det er jeg ikke. Jeg ser selvfølgelig at det er andre grunner til terrorisme, men det er egentlig bare tre hovedgrunner spør du meg; invasjon, manglende utdanning og fattigdom. 

Nei jeg tilhører ikke her. Min sjel kommer tydeligvis fra ett sted hvor alle har like rettigheter, ett sted hvor fred opprettholdes av en forståelse for liv, ett sted hvor det ikke skal finnes trengsel for mat, husly eller arbeid, ett sted hvor kjærligheten og respekten for andre råder over hat og misnøye. Men det er ikke her, det er ikke det vi har kjempet og drept for. Derfor tilhører jeg ikke vårt samfunn.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende